Juryen uttaler:

“Fotografen har valgt en konseptuell tilnærming til temaene gjennom dobbelteksponeringer – eller multieksponeringer, som det noen steder ser ut til å være. En innvending kan være at det er enklere å få til et bra resultat når man kan ta flere bilder, men juryen mente at det motsatte snarere er tilfelle – sjansen for å mislykkes blir større. En annen innvending kan være at det strider mot konseptet “12 bilder på 12 timer”, men siden effekten skapes i kameraet og det endelige resultatet er ett bilde, mener vi dette er innenfor reglementet. I denne serien er ikke multieksponeringen bare en effekt, men et virkemiddel som hever serien til en ny dimensjon. Bildene er surrealistiske, humoristiske og litt melankolske, og gir betrakteren en følelse av å få tilgang til fotografens indre liv. Det litt gufne portrettet av en turist skiller seg ut, og kan sees som et bilde som viser frem en tosidighet ved folk – både den harde og den myke siden. Alle temaene er løst på bevisst og reflektert vis, og bildene er svært visuelt tilfredsstillende. Ikke minst har fotografen holdt fast på konseptet sitt fra første til siste bilde.”